Det spesielle badet

"Har du ikke noe mer spesifikt du drømmer om for turen? Hva er det du har virkelig lyst til å oppleve?"

Jeg prøvde å tenke gjennom hva jeg gledet meg mest til til Israelsturen. Det var veldig vanskelig å komme med noe helt konkret når folk spurte meg hva jeg så mest frem til. Svaret jeg hadde gitt tidligere var det å få være i Jerusalem. Gjennom bibelstudie hadde jeg sett hvor mye Bibelen peker på Jerusalem. Både av historiske ting, og ting som skal skje i fremtiden. I følge reiseprogrammet skulle vi være en hel uke i Jerusalem, så det var noe jeg uansett ville oppleve.

Det var mens jeg satt på sengekanten på rommet mitt og var klar til å legge meg, at jeg følte Jesus prøvde å få meg til å drømme mer spesifikt i forhold til turen. Det var som om Jesus ønsket å vekke barnet i meg, og at jeg skulle si det aller første jeg tenkte på.

Å være seg selv fullt ut

Jeg tenkte meg litt om, og smilte lurt til Ham idet jeg svarte: "Du har jo skapt meg litt leken og sprø, så da er det vel helt innafor å ønske meg noe i den gata der. For det jeg fikk aller mest lyst til å gjøre i Israel, det er å bade i Genesaretsjøen. Men, bare for å ha det avklart; jeg er ikke så veldig interessert i å gå oppå vannet, bare å bade i det," flirte jeg.

Idet jeg hadde sagt det, visste jeg at Jesus ville ordne et bad for meg. Han kjenner meg, og vet jeg elsker å bade. Jeg har en helt annen bevegelighet i vann (med mindre det er veldig kaldt), og kjenner på en spesiell frihet når jeg bader. Jeg blir som et barn. Uti vann klarer jeg til og med å hoppe!

Tenk å få boltre seg i det samme vannet som Jesus gikk på. Å få bade i det vannet hvor fiskeunderet skjedde, i samme vannet hvor Jesus stilnet de høye bølgene! Det begynte å krible inni meg, og jeg kunne nesten ikke vente.

Hindringer på veien

Bading i Genesaretsjøen sto ikke på programmet, men jeg sa til venninna mi før vi dro at det var mitt største ønske for turen. De første nettene skulle vi bo på et hotell rett ved Genesaretsjøen, så vi tenkte at vi måtte få til å gå dit en av kveldene.

Da vi kom til Galilea, bestemte vi oss for å bade etter den første dagen. Vi nevnte det for guiden vår, om hun visste hvor det var best å gå. Hun sa vi måtte spørre på hotellet om det var forsvarlig å bade der. I Genesaretsjøen kunne det visst komme sterke strømninger, og en måned tidligere hadde noen druknet der etter å ha lagt ut på svøm. Det gjorde heller ikke saken bedre at det begynte å blåse opp en del for kvelden. Guiden vår viste til at det var basseng på hotellet, at jeg bare kunne gå der og bade. Men det var liksom ikke der Jesus gikk på vannet eller stilnet stormen.

Da vi spurte på hotellet, virket derimot resepsjonisten ikke så veldig bekymret for våre badeplaner, og sa det bare var å gå over veien, så kom vi til stranda.

Vi gikk til en port som ledet til en strand hvor det skulle være badevakter. Problemet var at sabbaten akkurat hadde begynt, så porten var stengt. Vi gikk videre til vi kom til en annen strand. Der sto det imidlertid skilt om svømming forbudt. Reiselederen var med oss, og uttrykte sin sterke bekymring. Venninna mi gikk ned for å sjekke vannet. Det var ingen strøm å merke, så vi fikk beroliget reiseleder med at det ville gå helt fint. Jeg skulle jo ikke legge ut langt på svøm. Det var helt sikkert det skiltet advarte mot.

Når ting ikke er en selvfølge, kan Guds godhet bli enda mer synlig

Idet vi gjorde oss klare for å gå uti, måtte jeg smile for meg selv. Gud gjorde ikke slik at det bare var beine veien rett uti vannet. Vi måtte kjenne oss fram etter smutthull, og gå rundt noen hindringer på veien. Samtidig hadde jeg en visshet inni meg at jeg skulle få ta en dukkert i Genesaretsjøen. Og når det viste seg at det ikke var en selvfølge å få det til, fikk jeg se enda mer at Gud hadde sin hånd over det hele. Han ville jeg skulle få bade!

Det var helt fantastisk å bade i Genesaretsjøen, som faktisk var et ferskvann! Jeg har alltid likt ferskvann bedre enn saltvann, så dette var jo prikken over i'en! Jeg svømte rundt og herjet i vannet. For en følelse!! Jeg stoppet litt opp etterhvert og så utover vannet; "Tenk, her gikk Du, Jesus!" Jeg ble stående litt i undring før jeg plasket videre.

Da vi kom opp på land, var det en begeistret og lettet reiseleder vi møtte. Lettelse over at det gikk bra, og begeistring over hvordan jeg beveget meg så fritt og lekent i vannet.

Venninna mi gliste mot meg; "Nå har du badet i Genesaretsjøen!!" Det var et gledens øyeblikk.

At det la seg til rette slik at jeg kunne bade i Genesaretsjøen, var for meg et stort og veldig personlig kjærlighetstegn fra Gud.