Livets velsignelser

Jeg satte meg på gulvet mens lovsangen fylte rommet. Vi var mange samlet til bønn og lovsangskveld i IMI-kirken. Det var en herlig lovsangsstund. Jeg glemte etterhvert tid og rom, da Guds Ånd kom sterkt over meg. Der jeg satt med lukkede øyne, kunne jeg etterhvert se meg selv danse med Jesus hjemme i min egen stue. Det var en rolig dans hvor Jesus styrte takten. Selv hadde jeg en del spørsmål til Jesus, men da jeg så inn i øynene Hans, ble spørsmålene ikke så viktige. Jeg ble stille i dansen, og bare så på Jesus. Hele Hans ansikt lyste: "Bare slapp av Inger. Jeg ser hva du tenker, men Jeg har full kontroll. Jeg har framtid for deg. Bare følg takten Min, og la Meg lede dansen." Det var en fantastisk stund! Det vennlige, fornøyde, trygge, fredfulle blikket til Jesus har siden fulgt meg. Ved å se Hans ansikt, blir sjelen stille. Da lovsangen gikk mot slutten, var det anledning til å dele med hverandre det vi hadde blitt minnet om under lovsangen. Bildet jeg hadde fått, v

Jo mer jeg fokuserte på Guds velsignelser i livet, jo mer oppdaget jeg hvor nær Gud var i alle ting. Ved å feste blikket på Jesus gjennom alt, fikk jeg større perspektiv i situasjoner jeg sto i. Jeg har over tid fått flere oppmuntringer og profetier om å formidle gjennom skriving. Nå har jeg kjent en lyst til å skrive ned mine opplevelser med Gud. Tenk om det kunne bli til oppmuntring i andres liv også, en inspirasjon til hvordan relasjon med Gud kan se ut.