Livets velsignelser

Julemusikken fylte leiligheten, og jeg var igang med å sette fram julepynt i stua. Inni noe inntullet papir fant jeg figurene som alltid må få sin plass; figurer av Jesusbarnet, Maria, Josef og de tre vise menn. Disse figurene hadde tilhørt ei venninne av meg, og foreldrene ønsket at jeg skulle arve dem etter henne. I år kjente jeg at jeg skulle plassere figurene en annen plass enn der jeg pleide å ha dem. Jeg tok dem med til tv-benken. Der skulle de stå. For seg selv - akkurat som jeg skulle ha større fokus på dem uten mye annet rundt. Jeg satte meg på gulvet foran tv-benken, og begynte å stille dem opp. Plutselig ble jeg helt oppslukt av de vise menn. De hadde flotte kapper på seg, og så velstående ut. "Her har vi geniene, hjernen på laget," tenkte jeg mens jeg så på dem. Rom for alle Tidligere år har jeg vært veldig fascinert av gjeterguttene som kom for å se Jesubarnet - hvordan de som hadde lavest rang i samfunnet fikk være blant de første som fikk se verd

Idet han kom inn på bussen, kunne jeg merke at det var noe helt spesielt ved denne mannen. Hele han strålte, akkurat som han hadde sett noe helt fantastisk. "Wow, han har sett Jesus," tenkte jeg. Han presenterte seg for oss på bussen, og fortalte at det var Guds mirakel at han skulle få være guide på vår buss. Opprinnelig skulle vi hatt en annen guide denne dagen som ikke var kristen, men det hadde skjedd noen misforståelser slik at vi fikk denne palstinske kristne guiden istedenfor. Det var noe ved denne mannen som gjorde sterkt inntrykk på meg. Denne begeistringen for Jesus var helt spesiell. Vi var på gruppetur i Israel, og skulle til Betlehem for å besøke fødselskirka. Til vanlig hadde vi en svensk jøde som guidet oss, men hun hadde ikke forsikring som dekket besøk i Betlehem. Denne byen er et palestinsk kontrollert område, og det kan være farlig for jøder å oppholde seg der. Dermed skulle vi få en egen palestinsk guide som vi plukket opp på veien til Betlehem. De