Elsket og sendt
"Hvorfor i alle dager sa jeg ja til å bli med? Jeg har jo ingenting der å gjøre!" Jeg kjente jeg var ganske oppgitt av meg selv, at jeg nok en gang hadde hivd meg på noe nytt, og angret meg grønn da det nærmet seg. Denne gangen var det fylkesårsmøte i KrF. Jeg hadde engasjert meg litt i lokalpolitikken det siste året, og nå hadde jeg altså sagt ja til noe jeg overhodet ikke følte meg kompetent til. Å gi frustrasjonen til Gud Det var en liten uke igjen til årsmøtet, og jeg satt i leiligheten min og furtet til Gud, og sa rett ut til Ham at jeg ikke hadde lyst. Gud kjenner meg ut og inn, så det var ikke vits å pynte på det da jeg la det fram for Ham. Gud og jeg fikk en veldig fin samtale utover kvelden. Jeg opplevde Gud vise meg et annet og bredere perspektiv; "Kanskje det er noen der som trenger smilet ditt," opplevde jeg Gud si. Dette satte tankeprosessene i gang. Var det noen der Gud ønsket å sende meg til? Denne kvelden i leiligheten opplevde jeg Guds