Livets velsignelser

Jeg var på mitt siste år på Universitetet. Høsten bar preg av at vi nå skulle søke jobb. Flere i klassen ble oppringt i timene, og gikk ut på gangen for å avtale tidspunkt for jobbintervju. Når de trofaste medstudentene ikke dukket opp til timen, konkluderte jeg med at de sikkert var på et eller annet intervju. Fortvilelsen skyllet mer og mer over meg. Selv ble jeg aldri kalt inn til intervju, og bedriftsbesøk ble jeg nesten psykisk syk av. Noen bedrifter vi besøkte garanterte intervjuinnkallelse til de av oss som søkte, men selv hørte jeg ingen ting. Da jeg sendte mail og etterspurte, fikk jeg ubegrunnet avvisning. Til slutt var jeg helt knust. Følelsen av at ingen ville ha med meg var ille. Jeg hadde lenge hatt et håp om at noen ble nysgjerrige på meg, på tross av funksjonshemmingen, etter å ha sett karakterene fra studiene. Men det var ikke napp noe sted. Motivasjonen for å studere dette siste året dalte. Hvorfor skulle jeg bruke krefter på å studere når ingen brydde seg likevel

"Jesus har skrevet et navn i sitt hjerte for hver og en av oss, som beskriver Hans kall over hver enkelt." Det var noe i meg som vekket interesse. Gjesteforeleseren ved Acta Bibelskole var innom mange forskjellige emner, men dette med navn var noe nytt helt for meg. Foreleseren refererte til flere personer i Bibelen som fikk nye navn av Gud etter spesielle møter med Ham. I 1. Mosebok kan vi lese at Gud ga Abram navnet Abraham da Gud inngikk pakt med ham at Gud ville gjøre Abrahams ætt overmåte tallrik. Abraham betyr far til mange. Dette ble Herrens kall over Abrahams liv. Abrahams sønnesønn, Jakob, fikk navnet Israel. I en åpenbaring fra Gud, sa Gud at han skulle få navnet Israel. Det land som Gud ga til Abraham og til Isak, ville Han nå gi til Israel, og til hans slekt ville Gud gi dette landet. (1.Mos 35;10-12). Andre personer i Bibelen fikk fra Gud hva de skulle kalle barnet sitt. Sakarias f.eks. fikk budskap at han skulle få en sønn som skulle hete Johannes. Dette