Det hviler et spesielt kall over ditt liv

"Jesus har skrevet et navn i sitt hjerte for hver og en av oss, som beskriver Hans kall over hver enkelt."

Det var noe i meg som vekket interesse. Gjesteforeleseren ved Acta Bibelskole var innom mange forskjellige emner, men dette med navn var noe nytt helt for meg. Foreleseren refererte til flere personer i Bibelen som fikk nye navn av Gud etter spesielle møter med Ham.

I 1. Mosebok kan vi lese at Gud ga Abram navnet Abraham da Gud inngikk pakt med ham at Gud ville gjøre Abrahams ætt overmåte tallrik. Abraham betyr far til mange. Dette ble Herrens kall over Abrahams liv.

Abrahams sønnesønn, Jakob, fikk navnet Israel. I en åpenbaring fra Gud, sa Gud at han skulle få navnet Israel. Det land som Gud ga til Abraham og til Isak, ville Han nå gi til Israel, og til hans slekt ville Gud gi dette landet. (1.Mos 35;10-12).

Andre personer i Bibelen fikk fra Gud hva de skulle kalle barnet sitt. Sakarias f.eks. fikk budskap at han skulle få en sønn som skulle hete Johannes. Dette gikk imot slektens navnetradisjon, hvor sønnen utfra deres logikk skulle hete Sakarias, etter faren.

I Matteusevangeliet kapittel 16 vers 18, sa Jesus til sin disippel, Simon Peter: "Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet." Peter betyr klippe. Her brukte Jesus navnet Peter, ett av de navnene han hadde hatt hele livet. Og ut fra navnets betydning, proklamerte Jesus et profetisk budskap over Peters liv.

Det er mange historier i Bibelen om at Gud ga folk navn, enten et nytt navn eller et navn fra fødselen av.

Vitnesbyrdet som satte spor

Mens foreleseren på bibelskolen pratet videre, tenkte jeg tilbake på et vitnesbyrd jeg hadde hørt på gudstjenesten noen uker i forveien. Det var ei mor som fortalte fra da de skulle velge navn til datteren deres. De ønsket et navn med en fin betydning, og hadde flere alternativer. Men da de spurte Gud hva Han ville de skulle kalle datteren, fikk de et navn med en betydning som ikke ga mening for dem da. De valgte likevel å gi datteren det navnet de følte Gud minnet dem om. Det viste seg at datteren fikk en livstruende sykdom, og midt i fortvilelsen minnet Gud dem om betydningen av datterens navn. Først da ga navnet enorm betydning, et profetisk budskap om at jenta ville leve, og bli voksen. Jenta ble helbredet fra sykdommen, og livet sto ikke lenger i fare!

Dette vitnesbyrdet gjorde sterkt inntrykk på meg. Da jeg bare noen uker etter hørte foreleseren oppfordre oss til å spørre Jesus hvilket navn som hviler over våre liv, gikk det opp for meg at det ikke bare gjaldt personer i Bibelen. Men at det gjelder oss i dag også. Enten om det er det navnet vi faktisk har, eller om Jesus har et annet navn som beskriver Hans kall over våre liv.

"Jesus, dette skal jeg teste når jeg kommer hjem," hvisket jeg stille inni meg. Vel hjemme spurte jeg Jesus hvilket navn Han hadde som beskrev Hans tanker over mitt liv. Jeg ventet meg et skikkelig salig bibelsk navn.

Jesu tanker over mitt liv

Navnet som dukket opp i hodet var Emma. Jeg ble nesten litt skuffet. Emma? Det var jo ikke bibelsk engang! Jaja, det var sikkert bare mine egne tanker, tenkte jeg. Samtidig ble jeg undrende. Hvorfor skulle navnet Emma plutselig dukke opp i hodet mitt? Det var ikke et navn jeg omgikk til vanlig, og ingen i min omgangskrets hadde det navnet. Kanskje det hadde vært mer sannsynlig at det var egne tanker dersom et bibelsk navn hadde poppet opp i hodet mitt, siden det var det jeg forventet..?

Jeg ville gi det en sjanse, og søkte opp navnets betydning. Jeg ble slått av undring. Hel, universal.
Jeg kunne gjenkjenne Guds hjerte, og skjønte at dette navnet ikke bare var noe jeg kom på selv. Det var stort for meg å oppleve at Jesus så på meg som hel. Ordet universal slet jeg mer med å forstå, men jeg gjemte det i hjertet. Jeg følte det var noe stort Jesus ville si meg, som jeg bare ikke helt skjønte der og da.

Noen dager senere fortalte jeg til ei hva jeg hadde opplevd, og spurte hva hun trodde Jesus mente med universal. Hun kom da til å tenke på en universalnøkkel og dens funksjon. Det traff noe dypt i hjertet mitt. Å kunne nå inn til ulike typer mennesker. Det var stort å oppleve hvilke tanker Jesus hadde over mitt liv, og det bekreftet også den vandringen jeg var på sammen med Jesus.

Når jeg senere har hatt dilemma om jeg virkelig våger å gå for det jeg opplever Gud minner meg om, har Gud av og til svart på mine motargumenter ved å hviske ett navn; Emma.