Livets velsignelser

Det var noe som ikke slapp helt taket. Selv om påskehøytiden var over, var det noe fra påskefortellingen som jeg stadig grublet på. Noe som jeg ikke hadde reflektert over før, men nå var det som om Gud ville vise meg noe nytt. En vandring gjennom Jerusalems gater Gjennom påsken hadde jeg prøvd å leve meg inn i det som skjedde for 2000 år siden. Jeg hadde fulgt en påskevandring på nett, hvor historien ble levende gjenfortalt på de respektive påskedagene. Det var som jeg ble tatt med gjennom Jerusalems gater, og fikk virkelig kjent på stemningen og luktene som var da. Det var en heftig reise, og selv om jeg har lest og hørt påskeevangeliet mange ganger før, var det noe nytt jeg nå stoppet opp ved; Hvordan var stemningen i Jerusalem etter påsken? Hva gikk gjennom tankene til jødene? Uavhengig av om de var ved Golgata eller ikke da Jesus døde på korset, må de ha skjønt at det var noe meget spesielt ved denne mannens død; Jorden ristet så mye at klippene slo sprekker, og det ble bekmørkt mi

Jeg merket at jeg stadig gikk på halvfullt batteri. Eller kanskje halvtomt... Det var som jeg aldri fikk ladet det helt opp. Etter å ha sukket ut til Gud om ting jeg kjente var litt tøft, ba jeg stille til Ham; "Gud, la meg få se Din herlighet." Alt jeg kjente på, ble kokt ned til dette ene behovet. Ofte når jeg ber for andre, ber jeg om at de skal få se Hans herlighet, uten å vite hvordan det ser ut. Bare Gud vet hvordan Han vil vise det. Nå kjente jeg at jeg selv trengte det i eget liv. En konkret erfaring at Gud så meg, og var nær. Uten å ane hvordan det kom til å se ut, kjente jeg en forventning til at Gud pønsket ut noe etter at jeg ba bønnen fra mitt hjertes dyp. Guds håndsrekning Selv var jeg i en prosess der jeg trengte å ansette en til assistent. Det var egentlig litt sårt å innse at jeg trengte mer hjelp til å komme meg ut i aktivitet på dagtid. Samtidig hadde jeg forsonet meg med tanken om å skulle starte med intervju- og ansettelsesprosess, og holdt på å finpusse

Det var stort å se tilbake på noe av det Gud hadde lært meg gjennom sesongen jeg var i. Egentlig hadde jeg følt det var en lang og litt tørr sesong hvor jeg ikke opplevde så mange hverdagsdialoger med Gud. Samtidig var det noe dyrebart Gud holdt på å vise meg over tid, litt sånn i det stille... Endret hjertelag I en periode opplevde jeg Gud legge personer på hjertet mitt som jeg skulle gå i forbønn for, og be om velsignelse over. Når jeg ba for folk over tid, kunne jeg merke hvordan hjertelaget mitt overfor disse ble stadig mer formet etter Guds hjertelag for dem. Jeg ble oppriktig glad i dem jeg ba for, uavhengig om vi hadde god kontakt eller ikke. Til og med noen jeg egentlig hadde vært ganske frustrert på tidligere - hvor det fort kunne endt i klinsj dersom ikke Gud hadde jobbet med hjertet mitt. Å be velsignelse over noen, er ut fra et oppriktig ønske om alt godt for dem, og at de skal få se mer av hvem Jesus er. Når dette ble hjertelaget mitt, hadde jeg ikke noe negative tanker ov