Livets velsignelser

"Har du ikke noe mer spesifikt du drømmer om for turen? Hva er det du har virkelig lyst til å oppleve?" Jeg prøvde å tenke gjennom hva jeg gledet meg mest til til Israelsturen. Det var veldig vanskelig å komme med noe helt konkret når folk spurte meg hva jeg så mest frem til. Svaret jeg hadde gitt tidligere var det å få være i Jerusalem. Gjennom bibelstudie hadde jeg sett hvor mye Bibelen peker på Jerusalem. Både av historiske ting, og ting som skal skje i fremtiden. I følge reiseprogrammet skulle vi være en hel uke i Jerusalem, så det var noe jeg uansett ville oppleve. Det var mens jeg satt på sengekanten på rommet mitt og var klar til å legge meg, at jeg følte Jesus prøvde å få meg til å drømme mer spesifikt i forhold til turen. Det var som om Jesus ønsket å vekke barnet i meg, og at jeg skulle si det aller første jeg tenkte på. Å være seg selv fullt ut Jeg tenkte meg litt om, og smilte lurt til Ham idet jeg svarte: "Du har jo skapt meg litt leken og sprø, så d

Det nærmet seg Israelstur, og jeg kjente det beveget seg noe på dypet i meg. Bare tanken på at jeg nå skulle få se de stedene hvor Jesus vandret, gjorde meg rørt til tårer. En troens handling Jeg hadde aldri før gjort et slikt stort og tydelig steg i tro. Hvis jeg ikke hadde opplevd Gud så konkret som det jeg har gjort gjennom livet, og hvis jeg ikke hadde hørt Jesus prate med meg gjennom dagene som det jeg gjør, hadde ikke jeg kommet på å reise til Israel. Men jo mer jeg har blitt kjent med Jesus og brukt tid i Guds Ord, dess mer har jeg fått lyst til å se stedene hvor Jesus vandret. "Jesus, jeg reiser kun fordi jeg har opplevd at Du lever i dag. Denne reisen blir en respons på alt Du har talt til meg og hjulpet meg med gjennom livet," sa jeg til Ham. Drømmen som ble virkelig Det var rart hvordan det plutselig la seg til rette for en tur i Bibelens land. Jeg trodde det bare ville forbli med drømmen, men i vår åpnet Gud en dør; Jeg hadde falt til ro med at jeg skull

"Inger, du må jo feire stort," sa hun. Klokka var 6 om morgenen, og jeg hadde egentlig ikke våknet selv om jeg hadde kommet meg ut på badet. Nattevakten hadde kommet for å hjelpe meg, og av en eller annen grunn kom hun til å tenke på at jeg skulle bli 30 samme året. Det hun ikke visste var at idet hun oppfordret til stor feiring, vekket hun en stor drøm inni meg som jeg hadde forsøkt å begrave. Jeg ga et svada svar, men inni meg begynte ting å skje. Ett år i forveien hadde jeg nemlig begynt å drømme om å samle familie, venner fra hjemtraktene og venner fra IMI i anledning 30-årsdagen. Jeg ønsket å samle masse folk som jeg var glad i, som et uttrykk for takknemlighet for hva de betydde i livet mitt. Siden IMI-kirken var blitt mitt nye åndelige hjem, drømte jeg om at festen ble arrangert der, slik at alle mine kjære kunne se hvor jeg holdt til. Drømmen ble skrinlagt Men tiden etter at denne drømmen hadde begynt å spinne, ble veldig utfordrende. Flere relasjoner endret s