Begravd drøm gjenopplives

"Inger, du må jo feire stort," sa hun. Klokka var 6 om morgenen, og jeg hadde egentlig ikke våknet selv om jeg hadde kommet meg ut på badet. Nattevakten hadde kommet for å hjelpe meg, og av en eller annen grunn kom hun til å tenke på at jeg skulle bli 30 samme året.

Det hun ikke visste var at idet hun oppfordret til stor feiring, vekket hun en stor drøm inni meg som jeg hadde forsøkt å begrave. Jeg ga et svada svar, men inni meg begynte ting å skje.

Ett år i forveien hadde jeg nemlig begynt å drømme om å samle familie, venner fra hjemtraktene og venner fra IMI i anledning 30-årsdagen. Jeg ønsket å samle masse folk som jeg var glad i, som et uttrykk for takknemlighet for hva de betydde i livet mitt. Siden IMI-kirken var blitt mitt nye åndelige hjem, drømte jeg om at festen ble arrangert der, slik at alle mine kjære kunne se hvor jeg holdt til.

Drømmen ble skrinlagt

Men tiden etter at denne drømmen hadde begynt å spinne, ble veldig utfordrende. Flere relasjoner endret seg, og ting ble ikke slik jeg hadde sett for meg. Jeg ble veldig trist, og trakk meg mer og mer unna. Løgntanker kom snikende, og fikk større plass i hodet mitt. Løgntanker om at jeg var ensom, at jeg ikke var like viktig, og at det var nesten ingen som savnet meg. Drømmen om en stor 30-årsdag var i ferd med å skrinlegges helt. Det var sikkert bare ytterst få som ville komme, tenkte jeg. Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle drømme igjen. Det gjorde meg bare skuffet og deprimert når det ikke ble slik jeg hadde håpet.

Jeg hadde kjørt meg helt fast i mine tanker, og var egentlig ganske overrasket hvordan slike destruktive tanker hadde fått så stor plass. Til slutt oppsøkte jeg hjelp på Veiledningssenteret i IMI. Det var så godt å få sortert tankene, og oppleve at jeg tilhørte en menighet der det var lov og rom for å være svak.

Ny glede vokste frem

Etter prosesser med Gud, begynte ting å snu. Jeg fikk etterhvert bedre syn på meg selv. På nyåret ble hver uke fylt med herlige øyeblikk og minnerike begivenheter. Gud sendte folk til meg, og viste meg også hva jeg selv kunne gi andre. Jeg begynte å kjenne på ekte glede igjen. Det var i denne perioden drømmen om bursdagsfeiring ble blåst liv i igjen.

Jeg begynte å se for meg hvordan feiringen kunne bli. Jeg ville ha en fest med mening, en fest hvor gjestene kunne oppleve seg sett, verdsatt og betydningsfulle. En fest med mye glede og latter, og hvor Jesus fikk ha en sentral plass.

Guds tanke for festen

Det nærmet seg bursdagsfest, og rundt 70 personer hadde sagt ja til å komme. Flere skulle komme langveisfra for å være med på feiringen. Jeg opplevde virkelig at folk satte pris på meg som person, at jeg faktisk var viktig. Løgntanken var overvunnet!

Alt la seg til rette. Folk sa seg villige til å hjelpe med alt fra kakebaking og borddekking, til å bidra med nydelig sang og musikk, og ei i IMI sa gledelig ja til å ta seg av alt det tekniske. Det var helt fantastisk å motta en slik godhet og velvilje for å få til en skikkelig fest.

Jeg var likevel veldig nervøs i forkant av festen; Hva om teknikken skar seg? Hva om gjestene ikke koste seg? Ville underholdningen slå an? Hva om maten ikke ble levert? Jeg ville si noen ord til hver av gjestene om hva de betydde for meg. Hva om det ville ta for lang tid? Ville barna slå seg til ro? Festen skulle begynne ekstra tidlig, slik at barna som hadde en ekstra plass i hjerte mitt også kunne være med.

Midt i disse stressende tankene, opplevde jeg Gud si at denne festen ville gjenspeile Hans omsorg og trofasthet, og at det derfor ikke ville passe om ting bare ble halvveis. Det var betryggende å høre, og jeg opplevde at Gud heiet på denne feiringen.

Jeg spurte Gud videre hvilke tanker Han hadde om festen. Da kunne jeg føle Gud si: "En minnerik feiring". Jeg opplevde videre at feiringen ikke bare skulle være minnerik for meg, men også for gjestene.

En av gratulasjonene jeg fikk på selve dagen, var fra ei som ønsket meg en minnerik feiring. Det var en skikkelig bekreftelse på det jeg følte Gud si, og jeg gledet meg mer og mer over hva som var i vente.

Uforglemmelig fest

Feiring ble helt fantastisk! Alt ble slik jeg hadde sett for meg, og enda bedre. Temaet var å våge å drømme, og var en ledetråd gjennom hele festen.

Serviettene med temaet svart på hvitt

Gjestene storkoste seg, og anerkjente veldig tiden jeg brukte til å presentere og takke hver enkelt. Det var en veldig god atmosfære gjennom hele festen, og ungene lekte godt. Flere hadde planlagt taler og andre festlige innslag. Jeg vil si at denne dagen ble den beste dagen i mitt liv.

Da gjestene skulle gå, ble jeg stående og prate litt med en av dem som visste at høsten hadde vært veldig utfordrende for meg. "Inger, du har virkelig mange flotte mennesker i livet ditt som er glad i deg." Jeg strålte tilbake og kunne bekrefte det. Det gjorde godt å stoppe litt opp og se alt jeg faktisk hadde.

Hvis jeg senere får nedbrytende tanker om meg selv, har jeg festen å se tilbake på, og kan vite at det bare er løgntanker. Og om jeg mister motet til å drømme, kan jeg se tilbake på festen og vite at Gud liker at jeg drømmer. Ofte er det Han selv som planter drømmene…