Kjærlighetserklæring fra øverste hold
Jeg lå våken i senga, og det var stille i huset. Når det er første natt en annen plass, blir det fort litt tid til å fundere. Jeg tenkte på den fantastiske dagen som nå var ved veis ende. Vi var en liten gjeng som hadde reist for å besøke en menighet, og for å bidra på møtene. Det var sterkt å se hvordan folk ble berørt av Gud, både gjennom profetiske ord, vitnesbyrd, tale og helbredelser. Likevel var det noe annet som opptok tankene mine mest denne natta. Etter møtet samme kveld hadde vi reist til det stedet hvor vi skulle overnatte. Det var hjemme hos ei kjempetrivelig eldre dame. Hun hadde disket opp med en herlig kveldsmat, og vi hadde en veldig fin stund rundt bordet. Praten gikk lett, og latteren satt løst. Samtidig var det noe som jeg la merke til i mitt stille sinn. Denne dama refererte med jevne mellomrom til mannen sin da hun fortalte ting. Hun hadde en slik fin og kjærlig måte å snakke om mannen sin på. Først trodde jeg han også var i huset, og snart ville komme og sette