Gull, røkelse, myrra og sauelukt

Julemusikken fylte leiligheten, og jeg var igang med å sette fram julepynt i stua. Inni noe inntullet papir fant jeg figurene som alltid må få sin plass; figurer av Jesusbarnet, Maria, Josef og de tre vise menn. Disse figurene hadde tilhørt ei venninne av meg, og foreldrene ønsket at jeg skulle arve dem etter henne.

I år kjente jeg at jeg skulle plassere figurene en annen plass enn der jeg pleide å ha dem. Jeg tok dem med til tv-benken. Der skulle de stå. For seg selv - akkurat som jeg skulle ha større fokus på dem uten mye annet rundt. Jeg satte meg på gulvet foran tv-benken, og begynte å stille dem opp.

Plutselig ble jeg helt oppslukt av de vise menn. De hadde flotte kapper på seg, og så velstående ut.
"Her har vi geniene, hjernen på laget," tenkte jeg mens jeg så på dem.


Rom for alle

Tidligere år har jeg vært veldig fascinert av gjeterguttene som kom for å se Jesubarnet - hvordan de som hadde lavest rang i samfunnet fikk være blant de første som fikk se verdens Frelser. I år var det som om Gud ville vise meg enda et perspektiv fra da Jesus ble født, siden jeg plutselig nå ble mye mer oppmerksom på de vise menn.

Jeg undret meg over den utrolige forskjellen på dem som besøkte Jesubarnet i stallen; gjeterne som var de lavest stilte, og de vise menn som var blant de mest velstående i samfunnet.

"Hos Meg er det rom for alle type mennesker," opplevde jeg Jesus si.

Wow, jeg hadde ikke tenkt på det slik før; Det var ingen tilfeldighet at det var gjeterne og de vise menn som kom til stallen - det var jo samfunnets to ytterpunkter!

Å få komme slik vi er

Jeg kom til å tenke på gavene som de vise menn hadde med seg; gull, røkelse og myrra. De gav av det de hadde. Gjeterne hadde derimot bare det de sto og gikk i; klær som sikkert var fulle av sauelukt. De kom som de var. Slik er det å få komme til Jesus; vi får komme med det vi har, om vi har flotte gaver eller skitne klær i billedlig forstand. Både gjeterne og de vise menn fikk se Jesus like mye.

Det ble stort for meg å få se julebudskapet fra den vinkelen.

Gud møter oss på forskjellig vis, ut fra hvem vi er

I dagene som fulgte tenkte jeg stadig på de vise menn. Fascinasjonen over disse tre kloke, velstående menn slapp liksom ikke helt taket.

"De der hadde sikkert doktorgrad i vitenskap. De hadde sikkert studert både universet og stjernehimmelen," tenkte jeg. Jeg var egentlig på spinning, men tankene flyttet seg gradvis til Betlehem. Og der, i spinningsalen, opplevde jeg Gud møte meg på min underlig undring; "Og derfor kunne Jeg vise Meg for dem gjennom ei stjerne."

Jeg sakket tempoet på spinningsykkelen. Wow, Gud viste seg for dem på en måte som ble helt spesiell for dem. Gud kjente dem, og visste hva som skulle til for at de, ut fra det de hadde studert, skulle forstå at det nå var noe ekstraordinært og overnaturlig som hadde skjedd. Han visste hva som skulle til for å fange oppmerksomheten deres.

I tillegg til å sikkert ha god kunnskap om den vitenskapelige verden, hadde de vise menn også studert Skriften. I 4.Mosebok 24,17 står det profeti om stjernen som skulle stige opp. Det var dette de refererte til da de kom til kong Herodes for å spørre hvor jødenes konge var blitt født; "Vi har sett stjernen hans gå opp," sa de til Herodes (Matteus 2,2). Ut fra denne stjernen skjønte de vise menn at Skriftens profetier om jødenes konge nå var blitt oppfylt.

"Men hva med gjeterne da? Fulgte ikke de også denne stjernen etter at engelen viste seg for dem?" Det var stille… Jeg undret meg over englebesøket som gjeterne fikk på hyrdemarka. De vise menn fikk ikke et slikt englebesøk. For dem var det nok et mye større under å se denne store, unike stjernen på himmelen.

Senere den dagen bladde jeg opp i juleevangeliet i Lukas og Matteus. Matteus hadde med de vise menn, mens Lukas skrev om gjeterne. Jeg måtte undersøke om gjeterne så stjernen etter englebesøket. Etter det jeg kunne se, sto det ikke noe om at gjeterne undret seg over stjernen! Jeg tror ikke at den ikke var synlig for dem. Men det virket som det ikke som det var det som opptok dem. De hadde nok ikke studert stjernehimmelen eller Skriften på samme måte som de vise menn. Det som fanget deres oppmerksomhet, var et uventet og underfullt besøk på marken.

Gjeterne fikk det tydelig forkynt av engelen at en Frelser var blitt født i Betlehem (Lukas 2,11). For de vise menn var det sikkert like tydelig forkynnelse med den store stjernen. Begge fikk tydelig beskjed og tegn fra Gud, men på helt forskjellig vis.

Det gikk mer og mer opp for meg hvordan Gud møter oss og kommuniserer med oss på forskjellige måter, ut fra hvem vi er.

Lammet og Visdommen

Det at Jesus lå i en stall gjorde det kanskje lettere for gjeterne å komme til Ham uten å skjemmes. Hadde Jesubarnet vært på et slott, hadde de kanskje ikke følt seg pene og verdie nok til å gå inn…

Jeg tenkte videre på de vise menn. De følte seg kanskje ikke like hjemme i en stall som gjeterne. Likevel virket det som at de heller ikke var ubekvemme i stallen. De falt ned på kne og hyllet Jesubarnet… De visste ut fra profetiene i Skrifen, og tegnet på himmelen, at det var jødenes konge som lå i krybben. Men var det noe ved Jesus som de også kunne kjenne seg selv igjen i? Likesom gjeterne som sikkert opplevde at Jesubarnet luktet noenlunde det samme som dem.

"Jeg er Lammet og Visdommen," opplevde jeg Jesus svare meg. Det gikk et lys opp for meg. Jesus er jo visdommen også! I Ordspråkene i Det Gamle Testamentet står det mye om visdommen, og i Ordspr. 8 fra vers 12 og utover står det om visdommen som en person, som er Jesus selv. De vise menn bøyde seg for jødenes konge, som også er kilden til underfull visdom.

Det var ikke bare besøkene i stallen som representerte to ytterpunkter. Jesus selv gjorde også det gjennom den Han er; Lammet og Visdommen. Jesus selv rommer alle. Ingen er for vise og velstående, og ingen er for svake for Jesus.

Julekrybben har fått en mye dypere mening for meg denne julen. Den forteller ikke bare hva som skjedde, men den sier veldig mye om hvem Jesus er, og hvordan Hans armer er åpne for alle. Juleevangeliet viser også hvordan Gud ønsker å møte oss ut fra den vi er, og det vi står i. Og til Gud kan vi komme slik vi er, og med det vi står og går i.

Kommentarer