Hvorfor blogger Inger?

Jo mer jeg fokuserte på Guds velsignelser i livet, jo mer oppdaget jeg hvor nær Gud var i alle ting. Ved å feste blikket på Jesus gjennom alt, fikk jeg større perspektiv i situasjoner jeg sto i.

Jeg har over tid fått flere oppmuntringer og profetier om å formidle gjennom skriving. Nå har jeg kjent en lyst til å skrive ned mine opplevelser med Gud. Tenk om det kunne bli til oppmuntring i andres liv også, en inspirasjon til hvordan relasjon med Gud kan se ut.

Skrivefrøet som ble sådd

Tankene om skriving begynte å spinne etter at jeg kom hjem fra USA-turen i vinter. Jeg hadde besøkt Bethel Church i Redding, California. I den menigheten var det veldig kultur for å dele ut profetiske ord når man kjente Gud minnet om oppløftende budskap til folk man traff. Det var også mulig å bestille tid til profetisk betjening, hvor et par personer ville lytte til Gud om ord til deg.

Da jeg var i Bethel, hadde jeg bestemt meg for å gå for det som var der. Jeg fikk bestilt tid til profetisk betjening, og der kom spørsmål om jeg skrev. Jeg kjente det traff noe dypt inni meg. Like før jeg dro til USA, hadde ei i IMI spurt meg om jeg ikke vurderte å skrive mer. Ut fra det hun hadde sett jeg hadde skrevet, oppmuntret hun meg til å ikke være redd for å ta pennen fatt. Jeg fortalte dette til hun som profeterte over meg i Bethel, og at jeg likte å formidle. Hun profeterte videre om min formidlingsevne, og jeg merket Gud smilte lurt.

Fokus på livets velsignelser

Jeg gjemte dette i hjertet, og sa til Gud at Han måtte vise meg hvordan i alle dager dette skulle se ut. Selv langskjemtes jeg over stilene mine på ungdomsskolen, hvor ufattelig talentløse de var. Jeg vil ikke si at skrivergaven min var forløst på den tiden. Men da jeg tenkte tilbake på det, sa Gud til meg at jeg skulle få slippe å skrive etter fantasi. Vi var enig om at den var noe begrenset.

Det var da tanken kom om å skrive fra mitt eget liv med fokus på Guds velsignelser, og relasjonen jeg har med Gud. Jeg fikk en veldig fred for at dette var en idé Gud hadde lagt ned i meg, men fortsatt visste jeg ikke hvordan det skulle se ut, eller når jeg skulle begynne med det.

- Ingenting er mer oppløftende enn å høre Guds tanker om deg

Noen uker etter at jeg kom hjem fra USA-turen, var det bønn- og fasteuke i menigheten. Kapellet var gjort om til et bønnerom, og var åpent gjennom hele dagen hele uka. Der kunne man komme og bare være i Guds nærvær. Den ene dagen på Acta Bibelskole, hvor jeg var deltidsstudent, var satt av til å være i kapellet. Jeg sank ned i en saccosekk, og Gud begynte å si hva Han så når Han så meg. Ingenting er mer oppløftende enn å høre Guds tanker om deg.

Fra kapellet i IMI under bønn- og fasteuka

"Gjensynet" som ga inspirasjon

Jeg spurte Gud hva Han tenkte om det med skriving, og plutselig så jeg for meg venninna mi, Eli. Det var et herlig "gjensyn", og mange gode minner dukket opp. Eli omkom dessverre i en drukningsulykke for åtte år siden. Jeg spurte Gud videre hvorfor Han viste meg henne akkurat nå. Da minnet Han meg om bloggen hennes. Eli skrev blogg med mye refleksjoner, og litt "løst og fast". Jeg likte å følge bloggen hennes, og kommenterte gjerne som annonym, men Eli skjønte alltid at det var meg :)

Der jeg lå i saccosekken i kapellet fikk jeg utrolig lyst til å google frem bloggen hennes. Egentlig er det imot alle mine prinsipper å surfe på mobilen på et bønnerom, men jeg fant fram mobilen og søkte opp Eli sin blogg. Ett av de første innleggene jeg leste var fra en leir vi var på, hvor hun og jeg klarte å gjøre de utroligste flauser. Eli laget en quiz utav det, om hvem av meg og henne som hadde gjort de forskjellige tingene.

Jeg slet med å ikke brøle ut i latter der jeg satt i kapellet og skulle være stille og søke Gud. Jeg gikk til slutt ut for å lese ferdig, og ble i veldig godt humør. Det var rett før jeg ba Gud være litt mer seriøs når jeg tross alt skulle tilbringe en dag i stillhet. Men idéen vokste i meg. Hvorfor ikke prøve å blogge litt? Det skader jo ikke, og det kan være en arena å få øvd på skrivingen...

En blogg ble til

Den kvelden prøvde jeg å opprette en blogg, men den ville ikke godta mine forslag til adresse. Jeg la det vekk. Neste dag var jeg også i kapellet, og hadde ei god stund hvor jeg leste i Guds Ord. Etterhvert kom idéen igjen om å komme et skritt lenger med bloggen. Jeg sa til Gud at da fikk Han komme med et adressenavn som ville gå gjennom. Og slik ble ingersliv.blogspot.com til.

Håper den kan være til oppmuntring og inspirasjon.