Å være tro tilbake

"Inger, står du fast ved det du så hengivent har sunget ut til Meg?"

Spørsmålet Gud stilte meg satte virkelig tankeprosessene i gang. Selv var jeg i en kaotisk periode i livet. Jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke ville få fast ansettelse likevel. Som midlertidig ansatt gjennom tre år var det veldig tøft å ikke lenger skulle gå på jobb, og daglig treffe kollegene jeg hadde blitt glad i. Med min funksjonsnedsettelse ville det heller ikke være lett å finne en ny jobb i samme bransje.

Midt i denne dype fortvilelsen, opplevde jeg at Gud først og fremst var ute etter min tilbedelse.

Ønsket om å være trofast tilbake

Jeg begynte å tenke tilbake på forskjellige tekster i lovsanger jeg hadde sunget ut til Ham i full hengivelse når livet var lyst og lett. Da det ikke var noe offer å synge det ut. Det gikk opp for meg at jeg hadde egentlig gitt Gud en masse løfter gjennom lovsangene; Løfter som å alltid stole på Ham, at Han var nok for meg, at Jesus kunne ta alt som var mitt og bruke meg slik Han ville.

Etter å ha reflektert litt over det, vokste det frem et stort ønske;

"Gud, Du har alltid vært trofast mot meg. Ditt ord og Dine løfter står alltid fast. Jeg ønsker å være tro tilbake. Ja, Gud, jeg står fast ved det jeg har sunget ut til Deg."

I tiden som fulgte, tilbrakte jeg mye tid i lovsang og tilbedelse. Det var det som holdt meg oppe; å bare være sammen med Jesus, og holde blikket på Ham. Jeg kunne høre de samme lovsangene og de samme strofene om og om igjen. Jeg trengte at det sank dypt inni meg. At det for alltid ville være løfter som jeg sto fast ved. Når jeg brukte mye tid i tilbedelse, ble jeg også mindre fokusert på kaoset i livet. Ved blikket festet på Jesus fikk jeg se tydeligere hvordan Han velsignet meg med masse herlige hverdagsøyeblikk. 

Gud har kontroll over fremtiden

Jeg bebreidet aldri Gud for at jeg ikke fikk fast jobb. Istedenfor sa jeg til Ham; "Gud, Du visste at dette kom til å skje, og Du forhindret det ikke. Nå stoler jeg helt og fullt på at Du har noe annet og bedre for meg."

Når jeg nå ser tilbake på tiden etter jeg sluttet å jobbe, er jeg full av takknemlighet til Gud. Det er stort å se hvordan Gud har hatt full kontroll over livet mitt, og stadig har tatt meg med på spennende ting sammen med Ham. Ting jeg ikke hadde hatt tid og energi til om jeg fortsatt hadde vært i jobb.

Men mens jeg var midt oppi kaoset og fortvilelsen, fortalte ikke Gud meg om alt det som lå foran. Det Han var opptatt av å vise meg i den perioden, var at jeg måtte ta et valg om jeg ville leve ut det jeg hadde sunget til Ham. 

Han ville ha et helt, tilbedende hjerte.