Invitasjon fra uventet hold

Jeg var utrolig sliten, og merket at jeg hadde en grunnleggende negativ holdning. Til slutt kunne tårene komme lett når jeg var for meg selv. "Gud, hva er galt med meg?" spurte jeg oppgitt. Jeg skjønte at nå var jeg så nedfor at det var noe i meg som ikke var på plass. Men hva var det som ikke var på plass?

Tappet kjærlighetstank

Midt oppi dette hadde jeg sterke opplevelser med Gud. Gud brukte meg veldig mye til å gi ut ord til enkeltmennesker, som gjorde at de fikk sterke møter med Guds kjærlighet og omsorg. Jeg skjønte at de triste følelsene jeg hadde ikke var noe til hinder for Gud og Hans nærhet. Etterhvert begynte Gud å vise meg noe av årsaken til at jeg følte meg så tom; "Kjærlighetstanken din har blitt tappet litt etter litt, uten at den har blitt fylt skikkelig opp igjen." Det gikk et lys opp for meg, selv om det var vondt å se hvordan kjærlighetstanken var blitt tappet.

Idet jeg skulle til å legge meg for kvelden, opplevde jeg Gud spørre: «Hva kunne du ønsket deg?» Etter å ha tenkt meg litt om, svarte jeg at jeg ønsket meg en invitasjon fra uventet hold. Noen som viste at de tenkte på meg og ønsket å være sammen med meg.

Da jeg våknet dagen etterpå, må jeg innrømme at jeg sjekket mobilen i håp om at det hadde tikket inn en invitasjon. Samtalen med Gud kvelden før var liksom så ekte og konkret at det hadde ikke forundret meg om jeg hadde fått en melding allerede. Det var ingen meldinger mottatt, og jeg lurte litt på hvordan Gud egentlig hadde tenkt å innfri ønsket mitt.

Gud gjorde det skikkelig 

Samme ettermiddag gikk jeg ut for å hente posten. Der lå det et privat brev hvor navnet og adressen min var skrevet med fin håndskrift. Jeg tok brevet med meg inn, og undret veldig på hva dette kunne være.

Idet jeg åpnet konvolutten, gikk det opp for meg at jeg var invitert i bryllup! Det var fra et par jeg hadde blitt godt kjent med fra folkehøgskoleåret for 10 år siden. Vi treftes noen ganger etter at jeg flyttet hjem igjen, men nå hadde det gått flere år siden sist. Å få bryllupsinvitasjon fra dem var helt uventa og veldig stort. Ved å invitere meg, opplevde jeg at de virkelig satte pris på den jeg var, og den kontakten vi hadde hatt. Det ble også veldig stort for meg hvordan Gud besvarte ønsket mitt. Jeg trodde jeg ba om en liten middags- eller kaffeinvitasjon, og så var det en bryllupsinvitasjon jeg hadde i vente!

Meldingen som nådde hjertet

Mens jeg satt i gangen og beundret invitasjonen, tikket det inn en melding fra broren min. Jeg hadde invitert han og familien på middag uka etter, så jeg hadde ikke ventet noen ekstra melding fra ham nå. I meldingen hadde han skrevet at jeg skulle vite at han var glad i meg, og at han satte pris på meg. Det var utrolig rørende! Siden vi allerede hadde en avtale om å være sammen, ble det ord som virkelig nådde hjertet mitt. Jeg satt der med bryllupsinvitasjonen i den ene hånda, og meldingen fra broren min i den andre, og tårene strømmet nedover kinnet. Jeg kjente på en inderlig takknemlighet.

Gud ønsket å fylle opp kjærlighetstanken min igjen!