Å kaste garnet på den andre siden

Jeg så utover Genesaretsjøen, og nøt øyeblikket. Tenk at jeg var på den stranda hvor Jesus viste seg for sine disipler etter oppstandelsen! Det var utrolig stort!

Når logikken utfordres

Det var noe ved denne hendelsen i Johannes evangelium kapittel 21 som lenge hadde forundret meg. Disiplene hadde vært ute på sjøen hele natten for å fiske, men hadde ikke fått noe fisk. Jesus sto da på stranden og spurte om de hadde fått noe å spise. Det hadde ikke gått opp for disiplene enda at det var den oppstandne Jesus som pratet med dem. Da de svarte nei, sa Jesus at de skulle kaste garnet på høyre siden av båten.

Mens jeg satt der på stranda, stoppet jeg litt opp ved oppfordringen Jesus ga sine disipler.

"Hvorfor sa Du det, Jesus? Å kaste garnet på andre siden gir jo ingen mening." Jeg tenkte videre at det hadde vært lettere å handle på Hans ord om Han hadde sagt: "Prøv en gang til lenger ute." Det hadde liksom gitt litt mer mening. Som erfarne fiskere som de var, må det ha vært litt ukomfortabelt å handle på en slik beskjed som i deres øyne ikke ville gitt dem noe bedre resultat.

Jeg opplevde Jesus svarte at hvis vi våger å gå på det Han ber oss om, selv om det kan synes ulogisk i menneskers øyne, vil vi oppleve store velsignelser, og tydeligere kunne se at det er Han som griper inn.

153 fisker

Da disiplene fulgte Jesu råd, og kastet garnet på den andre siden av båten, fikk de vanvittig med fisk. Hele 153! Tidligere har jeg ikke hengt meg opp i det nøyaktige antallet som blir gjengitt i Joh. 21;11. Men den jødiske guiden som var med oss på tur kunne fortelle at hvert tall på hebraisk har en betydning. Så dersom man skriver 1 5 3 på hebraisk, vil man få setningen: "Jeg er Herren".

Ved å handle på det Jesus ba dem om, som syntes ganske rart og meningsløst, ble disiplene rikelig velsignet med masse fisk. Og da de stoppet opp ved resultatet og telte over fiskene, ble det åpenbart for dem at det var Jesus som sto der på stranden og pratet med dem, og grep inn i deres vanskelige situasjon.

Dersom Jesus heller hadde sagt noe som var mer logisk å handle på, som for eksempel: "Prøv en siste gang lenger ute", kan det da tenkes at de kunne tatt æren selv? At de kunne tenkt at det var godt de hørte på rådet fra mannen i strandkanten, og kastet ut garnet en gang til? Ville de ha stoppet opp og forundret seg like mye over det antallet de fikk? Ville de ha oppdaget på samme måte da at det var Jesus som viste seg for dem?

Det å gå for noe vi kjenner Gud kaller oss til, kan av og til kreve en del mot. Særlig hvis det Han ber oss om ligger utenfor vår komfortsone, og hvis det i andres øyne - og kanskje i egne øyne også - kan synes rart ut. Men dersom vi er villige og går for det, vil velsignelsene bli store, og vi vil enda tydeligere få se at Han er Herren.