Suksess - velsignelse og snublestein

Det var helt overveldende. Responsen og lesertallet var langt over det jeg noen gang hadde våget å drømme om. I løpet av det første året jeg blogget hadde flere sendt melding til meg og delt hvordan de hadde opplevd seg møtt og sett av Gud gjennom innlegg jeg hadde publisert. Det var utrolig sterkt!

Det var et stort steg utenfor komfortsonen å opprette en blogg hvor jeg skulle dele konkrete opplevelser jeg hadde med Gud. Samtidig kjente jeg at det var dette som lå på Guds hjerte, og gjennom profetiske ord og samtaler med Gud, laget jeg denne bloggen.

Nedgangen

Etter ett års tid begynte imidlertid lesertallet å synke drastisk. Responsen på Facebook var den samme, så ingen kunne se denne voldsomme nedgangen. Det var bare noe jeg og Gud kunne se…

Jeg kjente det var tid for en evalueringssamtale med Gud. Var tiden inne for å slutte å blogge? Hadde Gud tenkt at bloggen bare skulle være for en kortere periode?

"Gud, jeg vet ikke om Du ser det slik jeg ser det, men det virker som at folk begynner å bli lei. Jeg har ingen behov for å brette ut om forholdet vårt hvis ikke folk ønsker å lese det lenger."

Selv ble jeg veldig påvirket av nedgangen, og mistet motivasjonen til å fortsette. Samtidig kjente jeg at det var Gud som måtte ta føringen. Det var tross alt Han som fikk meg til å begynne å skrive. For meg ble det viktig å høre hvilke tanker Han hadde. Jeg ville ikke slutte hvis Gud ville jeg skulle fortsette, men hvis Gud tenkte at det bare var for ett års tid, var det helt greit å avslutte.

Å vende tilbake til Guds tanke

Da opplevde jeg Gud minne meg på noe jeg hadde sagt til Ham like før det aller første innlegget ble publisert; Jeg hadde vært veldig nervøs for å publisere, men hadde sagt til Gud at om det så bare var ett menneske der ute som ble møtt av Gud, og fikk en nærere relasjon med Jesus som følge av disse innleggene, var det verdt det.

"Inger, Jeg er ikke så opptatt av antall, men å møte dem som leser," opplevde jeg Gud svare meg. Det gikk et sukk i meg. Jeg var på vei til å bli "lurt" av suksessen. Jeg var blitt så vant til det høye lesertallet at jeg nesten hadde glemt hovedintensjonen. Gud var ikke så opptatt av det jeg hadde blitt mer og mer opptatt av.

Jeg trengte å omvende meg. Selv i ting en gjør som Gud har satt en til, trengs omvendelse. Å vende fokuset tilbake til det som var Guds tanke fra starten av.

En konkret bekreftelse

Selv med dette svaret fra Gud, kjente jeg at jeg hadde behov for en helt konkret bekreftelse på det hele. Jeg spurte Gud om Han kunne sende en person som ikke var blant dem som pleide å gi tilbakemelding på blogginnleggene, som kunne fortelle at det var noe ved det siste publiserte innlegget som berørte vedkommende. Det var et innlegg som var blant dem som hadde færrest lesertall.

Litt senere var jeg i en bursdag, og utpå kvelden ble jeg sittende og prate litt med en fra menigheten. Plutselig sa han til meg at han likte veldig godt å lese bloggen min. Han hadde lenge tenkt å si det til meg, men hadde tenkt at det var sikkert mange andre som hadde sagt det samme til meg. For min del var det veldig godt å høre det akkurat da, og det toppet seg da han til slutt la til:

"Og det siste blogginnlegget, der fikk jeg til og med ei tåre i øyekroken."

Det var helt utrolig! Det var jo akkurat den bekreftelsen jeg trengte, og hadde spurt Gud om å få! Jeg måtte dobbeltsjekke om det virkelig var det siste innlegget han mente, og spurte om hvilket innlegg han tenkte på. Og det var det som sist var publisert!

Jeg fortalte ham at jeg hadde bedt Gud om en slik konkret bekreftelse for å fortsette med bloggen. Det ble et stort øyeblikk for oss begge to.

Det ble en god og viktig lærdom for meg hvordan Gud ikke er så opphengt i antall, men å møte den enkelte. Suksessen var på vei til å ta fokuset mitt bort fra Guds intensjon. Det leserantallet bloggen i dag har, er jo det jeg i utgangspunktet hadde sett for meg før jeg startet..