I Jesu grav

Det var en stor dag for meg. Jeg hadde spart den fineste kjolen jeg hadde med meg på turen. Dagen var kommet for å dra til Gordons Golgata, og se det som mest sannsynlig var Jesu grav. For meg var det nesten som 1. påskedag.

Tidligere på Israelsturen hadde vi vært og besøkt gravkirken, en annen plass mange mener var stedet hvor Jesus ble gravlagt. Gravkirka var gigantisk, og det strømmet til folk fra forskjellige trosretninger. Kirka, og grava i kirka, var full av Jesus-ikoner og gråtende kvinner som kysset og tilba steinen som de mener Jesus lå på. Det var et åndelig kaos der inne, og sjelen min fant ikke ro.

Planlagt alenetid med Jesus

I det planlagte reiseprogrammet var det ikke lagt opp til besøk i Gordons Golgata, også kalt gravhagen. Men siden vi skulle ha to fridager i Jerusalem mot slutten av turen, ønsket jeg å tilbringe den ene fridagen i gravhagen. I forkant av Israelsturen hadde jeg sendt forespørsel om å få booket en guidet omvisning i gravhagen.

Gordons Golgata drives av kristne, og de har funnet flere indikasjoner på at det er stor sannsynlighet for at det var der Golgata var. Jeg tenkte det ville vært fint å høre litt om hvorfor de trodde at dette kunne være stedet for Jesu grav. Etter omvisningen tenkte jeg å sette meg ned i gravhagen, og ha god tid sammen med Jesus. Jeg kjente behov for å legge inn god tid mot slutten av turen til å være alene sammen med Jesus, og få fordøyet inntrykkene på turen. Gravhagen måtte være det perfekte stedet for det, tenkte jeg.

Tidsbegrensningen som skapte stor frustrasjon

Da det nærmet seg fridagen jeg hadde tenkt å tilbringe i gravhagen, ville de fleste andre på gruppa også være med. Det endte med at det ble en del av reiseprogrammet likevel, selv om det egentlig var en fridag. I utgangspunktet var det ikke noe feil ved at flere ble med, men det førte til at tiden ble bundet. Og det var jeg ikke helt mentalt forberedt på. Planen om å sitte timesvis sammen med Jesus, og prate med Ham om alle inntrykk på turen, falt i korn. Jeg ble meget frustrert, og jeg kunne merke hvordan irritasjonen vokste i meg.

Da vi sto i kø for å gå inn i grava, prøvde jeg å skifte fokus. Det var da for dumt å være så irritert i selveste gravhagen.

I Jesu grav skiftes sinn

Idet jeg gikk inn i grava, ble all irritasjon skylt bort. Det var så overveldende å tenke på alt som skjedde i den grava, at det var ikke plass til andre tanker i hodet. Det var ikke satt opp noe Jesus-ikoner i denne grava, slik som i gravkirka. Den var helt plein og ekte. Vi sto der litt i stillhet og ærefrykt før vi gikk ut igjen. Det var en veldig spesiell opplevelse å være inne i grava.

Utover kvelden kjente jeg likevel denne irritasjonen vokse fram igjen. Jeg valgte å vente med å ta opp det jeg kjente på. Samme natta våknet jeg av at jeg måtte på do. Mens jeg satt der, kjente jeg at det  fortsatt kokte på innsiden, da tiden i gravhagen ble mye kortere enn det jeg hadde tenkt. Det hadde tross alt vært mitt initiativ å dra dit!

"Jesus, Du og jeg må ta en prat når jeg kommer ut til senga igjen," sa jeg halvveis i ørska. På vei ut fra badet opplevde jeg først at Jesus anerkjente at Golgata betydde så mye for meg, og at jeg ønsket å tilbringe mer tid med Ham.

Så kom Han med et retorisk spørsmål som satte ting i perspektiv: "Sitter du mer igjen med dette sinnet enn takknemlighet for den tomme grava?" Jeg sukket idet det gikk opp for meg hva jeg drev med. "Jeg beklager, Jesus. Selvfølgelig skal takknemlighet for den tomme grava komme først."

Å legge ting i Jesu grav

"Vil du legge dette i grava?" opplevde jeg Jesus spørre meg.

Jeg undret meg over uttrykket. Før har jeg ofte brukt uttrykket å legge ting ned ved Jesu kors. Men å legge noe i Jesu grav var en ny vri. Samtidig ga det en dyp mening etter det jeg faktisk opplevde i grava; at alt ble skylt bort. At jeg ikke klarte å fokusere på noe annet enn på Jesus selv. Ved å legge ting billedlig talt i Jesu grav, kan Jesus gi nytt liv til det man velger å legge ned dødt.

Jeg svarte Jesus at jeg ønsket å legge det i Hans grav.

Da jeg våknet neste morgen, var jeg helt fri fra gårsdagens irritasjon. Jeg hadde ikke lenger noe behov for å ta opp det jeg kjente på, og jeg bar ikke lenger noe nag. Jeg var ferdig med det. Det lå i grava!

På vandring i gravhagen