Å la Gud ha kontrollen

"Vær ikke bekymret for hva du skal spise," opplevde jeg Gud si til meg. Jeg hadde akkurat tatt ut en tallerken fra kjøleskapet med påsmurte brødskiver, og prøvde å tenke ut hvordan jeg skulle gjøre det med måltider gjennom dagen som lå foran. Min plan var å ta med brødskivene som matpakke i veska, for å ha en nødløsning utover dagen. Men jeg merket at Gud muligens hadde en annen plan.

Bønn- og fasteuke

Denne uka var det bønn og faste i IMI-kirken, hvor kapellet var åpent for å komme og søke Gud. Jeg hadde egentlig planlagt å komme senere på ettermiddagen, og være med på lovsangsamlingen på kvelden. Men denne dagen skulle det også være nattverd på formiddagen, noe jeg fikk veldig lyst å være med på. Jeg hadde fastet en dag tidligere den uka, og hadde virkelig ikke lyst å gjøre det igjen bare et par dager etterpå. Derfor ville jeg ta med meg litt nistemat til IMI, som jeg kunne spise ute i kantina når jeg ble sulten.

Det var da jeg opplevde Gud minnet meg om bibelverset om å ikke bekymre meg for bl.a. mat. Disse versene var veldig kjent, og jeg husket også at akkurat de ble lest opp i en tale i bursdagen min. Jeg kunne merke at Gud ville at jeg skulle la brødskivene ligge igjen hjemme, og stole på at Han hadde kontroll.

Det var som det var noe Gud ville strekke i meg. Når det kommer til mat, kan jeg bli litt stresset hvis jeg ikke vet hvordan neste måltid blir. Siden jeg bruker mye energi gjennom dagene, kan jeg fort få lavt blodsukker, og bli holsulten på kort tid.

Jeg satte tallerkenen tilbake i kjøleskapet igjen. "Det er greit Gud, jeg tar dem ikke med meg. Men jeg er ikke innstilt på å faste i dag."

Jeg opplevde videre at Gud utfordret meg til å ikke spørre noen om å få mat i løpet av dagen. Det var enda verre! Hadde Gud virkelig tenkt at jeg skulle faste denne dagen også??

Verset som fulgte gjennom dagen

Inne på IMI ble det gjort istand til nattverd. Det var godt å komme sammen under denne fasteuka før påske, og virkelig feire Jesu død og oppstandelse på en slik konkret måte. Etterpå satte jeg meg ned i kapellet med bibelen, og leste fra Lukas evangeliet om alle de undrene Jesus gjorde, og alt Han underviste om. Jeg ble helt oppslukt av det som sto der, og jeg følte nesten at jeg var der sammen med Jesus og disiplene.

Plutselig dukket verset opp igjen; "Tenk ikke på hvordan dere skal få noe å spise og drikke, og vær ikke engstelige!" (Luk 12,29)

Det var veldig stilig å plutselig lese det som Gud hadde minnet meg på tidligere den dagen. Samtidig var jeg fortsatt nysgjerrig om Gud hadde planlagt et måltid for meg.

Dagen ble en gave fra Gud

Etter ei stund kom ei i menigheten bort til meg i kapellet, og lurte på om jeg skulle være helt til kvelden. Hun selv skulle hjem og lage middag, og lurte på om jeg ville komme og spise sammen med henne og mannen. Det var helt utrolig å erfare Guds omsorg så konkret! Jeg takket ja, og det ble en herlig stund rundt middagsbordet med masse glede og latter. Et slikt måltid er noe av det fineste jeg vet. Hun ba nesten om unnskyldning for å invitere til middag midt i fasten, men jeg fortalte at jeg egentlig ikke hadde tenkt å faste den dagen, men visste ikke helt hva Gud hadde tenkt. Jeg delte det bibelverset som hadde kommet til meg flere ganger gjennom dagen, og det ble veldig stilig for dem også å få være en del av det Gud gjorde med meg den dagen.

Senere dro vi sammen tilbake til lovsangskvelden i IMI-kirken. For meg ble det en helt fantastisk dag, med masse tid med Gud, middag og sosialt samvær, og masse latter.

Når jeg valgte å overlate kontrollen til Gud, fikk jeg også se hvordan Han hadde planlagt dagen min. Han ønsket å gi meg noe av det Han visste jeg ville verdsette veldig høyt.