Hans storhet fullendes i vår svakhet

"I dag orker jeg ikke å bli med som forbeder," tenkte jeg i mitt stille sinn. Det var sommergudstjeneste, og dermed var det ikke noe fastsatt forbønnsteam. Når det ble invitert til forbønn under sommergudstjenestene, ble vi som vanligvis tilhørte et team, oppfordret til å være forbedere dersom vi var tilstede og hadde anledning.

Jeg var inne i en periode hvor jeg sov veldig dårlig, og var utrolig trøtt. Der jeg satt i benkeraden denne gudstjenesten, begynte jeg å rettferdiggjøre for meg selv at jeg kunne med god samvittighet stå over forbønnstjenesten denne gangen. Jeg hadde vært på en del gudstjenester gjennom sommeren, og hadde stilt til tjeneste hver gang ellers. Nå ønsket jeg bare å være i lovsangen og tilbe Jesus. Jeg hadde ikke overskudd til mer.

Under den første lovsangen etter at invitasjon til forbønn var blitt gitt, snudde jeg meg mot der forbønnen fant sted. Jeg ble overrasket over hvor lang kø det var. Det var utrolig mange som ønsket å bli bedt for. Jeg kjente at jeg måtte gå bort og hjelpe til. Før jeg fikk tenkt meg mer om, gikk jeg bort og stilte meg som forbeder.

Når Jesus berører

Ei eldre dame i køen ble sendt bort til meg. Hun delte kort og konsist hvilke helseplager hun ønsket forbønn for. Jeg begynte å be for henne, og merket et spesielt Gudsnærvær over henne. Etterhvert sto vi lenge i stillhet. Jeg opplevde Jesus ba meg om å ikke runde av forbønnen med det første, men å ta meg god tid. Det var tydelig at Jesus hadde et spesielt møte med denne dama. Selv visste jeg ikke helt hva som foregikk mellom henne og Jesus, men det var stort å stå der og se henne bli så fylt av Guds fred. Jeg delte etterhvert et bilde jeg opplevde Jesus vise meg, med et budskap inn i hennes liv. Tårene strømmet nedover kinnene hennes, og jeg fortsatt å be og velsigne det Jesus gjorde i denne dama. Vi fortsatte å stå lenge i stillhet, mens lovsangen fra scenen fylte rommet.

Etter ett par lovsanger rundet jeg av forbønnnen. Dama var dypt takknemlig for denne stunden, og var tydelig berørt av Jesus. Vi omfavnet hverandre før hun gikk.

Da jeg kom på gudstjeneste søndagen etter, kom denne dama bort til meg. Hun ønsket å fortelle meg at hun var blitt helbredet, og at hun kunne merke allerede under forbønnen at Gud begynte å lege henne. Hun hadde vært hos legen etterpå, og fått konstatert at hun var frisk fra det som lenge hadde plaget henne! Det var stort å høre hvordan Gud hadde møtt denne dama.

Jeg tenkte tilbake på hvor sliten jeg egentlig hadde vært den søndagen, og at jeg ikke hadde tenkt å stille til tjeneste. Likevel ble det ett av de sterkeste vitnesbyrdene jeg har hørt fra dem jeg har fått lov å være med og be for!

Å få være med på det Gud gjør

Jeg ble fylt av takknemlighet og ærefrykt. Jeg er sikker på at Gud hadde møtt denne dama like sterkt om jeg ikke hadde stilt som forbeder. Samtidig opplevde jeg som at Gud ønsket å vise meg noe av hva Han ville å gjøre den gudstjenesten. Ved å stille som forbeder likevel, fikk jeg lov å være en del av det Han gjorde. Gjennom vitnesbyrdet til denne dama økte troen min på at Gud kan gripe inn momentant, og hvordan Han ikke er avhengig av vår dagsform for å bruke oss.

Når vi er villige, og tar det første steget, kommer Han med sin kraft og gjør resten.