Godhet og nåde

Jeg klarte ikke la være å spille denne ene sangen på repeat gjennom dagen. Det var en lovsang jeg var godt kjent med, og nå hadde noen i IMI-kirken spilt inn denne sangen i bønnehuset i IMI, og lagt ut en video på YouTube. Det var en helt spesiell atmosfære over det hele, og måten de ledet lovsangen på var helt nydelig. Jeg ble så salig av å spille den om og om igjen.

"Du er god, Du er god, og Din nåde varer evig," lød refrenget. Mens sangen fylte leiligheten, varierte det om jeg ga meg hen i lovprisningen, eller om jeg gjorde andre hverdagslige ting.

Gjennom god tid i lovsang, fikk Gud større rom for å tale og veilede

Utpå ettermiddagen var det noe som dukket opp i hodet mitt. Det var noe jeg skulle søke pengestøtte til for en gruppe. Jeg tenkte at det var lenge til fristen gikk ut, og hadde tenkt å jobbe med det siden.

"Du vil ikke bare sjekke den mailen en gang til," kom det til meg. Joda, jeg kunne alltids det. Idet jeg åpnet mailen var det som å få et hardt slag i magen. Fristen gikk ut for to dager siden!!

Det gikk mange tanker gjennom hodet mitt. Hva ville de andre si om støtten uteble fordi jeg hadde forsømt min oppgave? Hvorfor var jeg så utrolig vimsete?

Samtidig var det ganske underlig hvordan tanken kom til meg bare et par dager etter fristen. Kanskje det fortsatt var håp? Denne ettermiddagen hadde jeg egentlig planer, men det ble avlyst. Jeg valgte da å bruke tiden til å bare være i lovsang, noe som førte til at Gud fikk mer rom til å få meg på tanker om søknaden.

"Gud, var det virkelig Du som fikk meg til å lese mailen på nytt?" Jeg ble slått av undring. Tenk at Gud brydde seg om at jeg skulle få sendt inn den søknaden! 

Resten av ettermiddagen og kvelden gikk til å fylle ut søknadsskjemaet. Jeg fikk sendt det inn, og beklaget veldig at det kom to dager for sent. Da jeg hadde sendt det inn sa jeg til Gud: "Hvis det her går gjennom, er det Du som skal ha all ære. Takk for at Du minnet meg på det, og tilgi meg for å ha forsømt oppgaven min. Nå har jeg gjort det jeg kan for å rette opp, så nå overlater jeg resten til Deg."

Sannhetene i lovsangen

Idet jeg sto på badet pusset tennene for kvelden, dukket lovsangen opp igjen i hodet mitt; "Du er god, Du er god, og Din nåde varer evig..."

"Inger, du har vært i denne sangen i dag, og det du har sunget ut er sannheter om Meg. Jeg er full av godhet, og Jeg er full av nåde." Det ble et stort øyeblikk for meg. Den lovsangen jeg hadde spilt av og sunget ut gjennom dagen, var for å ære Gud for den Han er. Og plutselig demonstrerer Han så konkret og tydelig at Han nettopp er det jeg har sunget ut at Han er. Det ble nesten en slags "pay-back" :) Jeg opplevde det hele også som en sterk bekreftelse på at Gud virkelig hører og tar imot min lovsang til Ham.

Allerede da skjønte jeg at søknaden ville bli mottatt og behandlet. Jeg sov veldig godt den natta i stor tiltro til Gud. Da jeg våknet neste morgen, hadde jeg fått mail om at det gikk helt fint om søknaden kom noe forsinket, og at den ville bli behandlet på ordinært vis.

"All ære til deg Gud! Takk for at Du etterjager meg med Din godhet og nåde!" sa jeg ut i evig takknemlighet.


Kommentarer

Legg inn en kommentar